Makt? Hvilken makt hører jeg deg si? Kanskje er det bedre å kalle det for påvirkningskraft eller innflytelse.
En del av det å være menneske, er muligheten til å påvirke menneskene og miljøet rundt oss. Men har du tenkt på påvirkningskraften du har som individ, og påvirkningkraften som ligger i samfunnet vårt gjennom normer, lover, disiplin og kultur?
Makt er ikke bare for de store lederne eller politikerne. Som individ har vi innflytelse på mange områder, det som jeg kaller for makt på mikronivå.
Det er ikke noen hemmelighet at ordene vi bruker bærer med seg makt. De kan bygge opp, invitere til relasjoner, starte kriger, de hjelper oss med å bearbeide hendelser eller de kan knuse en person helt.
Fysikk og utseende påvirker. Hvis jeg er alene ute på gaten en sen kveld, reagerer kroppen min mer hvis jeg møter på en høy, alvorlig, bredskuldret mann, enn hvis jeg møter på en smilende kvinne med samme fysisk utseende som meg. Som ung og kvinne i et konservativt kristent miljø opplevde jeg at min stemme kunne bli totalt ignorert.
Tilstedeværelsen vår – eller det at man ikke er tilstedet, kan fortelle mye. Lytter du til personen som har blitt såret eller vil du ikke høre noe om det? Når skal man velge å stå opp for det man er uenig i, når skal man tie og når velger man å tre ut av situasjonen fordi man ikke kan stå for det lenger?
Åndelig makt. Men en gang vi sier «Gud har fortalt meg» eller «Gud sier tydelig…» hvordan kan man argumentere mot det? Spesielt hvis personen har vært kristen i mange mange år, og er kjent for å få protefiske ord og bilder som stemmer. Dette tar oss inn i neste område:
Spesialisert kunnskap. Utdannelsen vår gir oss mer innflytelse (som seg hør og bør) på visse områder. Hvis du skal legge nytt gulv anbefaler jeg at du tar råd fra min gulvlegger mann, enn fra naboen som er advokat og kun har sett oppussing på TV. Men hva med i spørsmål som økonomi? Hører du på økonomen eller profeten i kirken som gir to helt forskjellige råd? Man vil jo ikke gå mot Gud?
Emosjonelt. Hvordan bruker du følelsene dine til å påvirke andre? Når du opplever kritikk, møter du person med nysgjerrighet eller sinne? Latterliggjør du personen som er redd for å gå til tannlegen og dermed påfører skam eller møter du de med empati? Pålegger du andre skyld og skam når de ikke oppfører seg som du ønsker eller for å få de til å utføre oppgaver for deg? Satt på spissen: «Hvis vi ikke får flere søndagsskole ledere, så får ikke barna våre høre om Jesus. Da kan de komme til helvete, og da er du skyld i det hvis du ikke hjelper til».
Som nevnt tidligere så opplevde jeg å bli ignorert av andre kristne ledere når jeg delte mine ideer, tanker og forslag, og å bli utelatt fra møter og informasjon. Jeg tror ikke disse menneskene bevisst gikk inn for å ignorere meg, men jeg tror de var påvirket av å meste parten av livet ha vært en del av en kultur hvor kvinner ikke fikk lov til å være ledere. Selv om dette i teorien nylig hadde forandret seg, hang det fortsatt igjen. Dette tar meg videre til det jeg kaller for makt på makronivå. Den usynlige makten som ligger i familieverdier, kulturen, lover, teologi, regler og ikke minst uskrevne regler.
For eksempel, hvis jeg hadde tatt videregående i England, men oppført meg på samme måte som jeg gjorde da jeg gikk på videregående i Norge, så ville jeg ha blitt utvist. Grunnen? Som internatskoleelev gikk jeg ofte i kosedress eller joggebukse på skolen (joggebuksen var forøvrig også hyppig brukt og på mote på ungdomsskolen). I England kan du bli sent hjem hvis skjorten din ikke har riktig gråfarge, eller skjørtet ikke går langt nok ned. Med andre ord kan hele livet ditt bli påvirket av hva du velger å kle deg i. I England, hvis du vil ha en utdannelse, har du ikke noe valg enn å følge uniformkoden.
Makt på makronivå ser m eksempler på fra Sannhetens Ord. Man skulle ikke gå på kino, sende barna i bursdager ol. Dette var uskrevne regler opprettholdt av frykten for å bli angrepet av demoner, og de som ikke fulgte disse risikerte å bli ignorert og det ble satt spørsmålstegn ved troen deres. Om du følger menighetens regler påvirker også hva slags ansvar du får, alt fra om du får lov til å lede lovsang til lederverv, og derfor også hvordan stemme og innflytelse du får blant menneskene i menigheten. Selv om menighetene jeg har vært en del av ikke har vært så strenge og vært preget av så mye frykt, gjenkjenner jeg lignende med kommentarer som «familien Andersen har ikke vært i kirken på tre søndager etter hverandre. Vi må be for dem og troen deres». Møter du ikke opp, går du ikke på nok bønnemøter, ber du ikke nok høyt, eller tar nok ansvar blir det satt spørsmålstegn ved relasjonen din med Gud.
Har du tenkt over dette før? Hvordan bruker du din innflytelseskraft i hverdagen? Hvordan påvirker du andre og hvordan påvirker de deg?